Små skjeer, glass med honning i ulike nyanser og et smaksskjema foran hver deltaker. Torsdag var det igjen klart for honningsmaking hos Oslo naturistforening (ONF), der ti forskjellige honninger ventet på å bli utforsket. Sist gang vi avholdt honningsmaking var under jubileumsåret 2023, og også denne gangen ble det fulltegnet med venteliste.
Honningsmaking føyer seg inn i rekken av smaksopplevelser for dem som setter pris på det ekte og naturlige. Akkurat som med vin, påvirkes honningens smak, farge og konsistens av terroir – det vil si jordsmonnet, klimaet og hvilke blomster biene har besøkt.
Honningens mangfold
For mange er honning synonymt med tradisjonell lynghonning eller «Norsk Honning» fra Honningcentralen. Kanskje de av og til drister seg til å kjøpe akasiehonning. Mange oppfatter honning som ett produkt med et begrenset spenn i smaker. Samtidig er vi vant til vinsmaking, whiskysmaking og andre smaksopplevelser hvor man snakker om komplekse aromaer og nyanser, og hvor smakehjul brukes som verktøy for å beskrive opplevelsen.
Variasjonen i honning er minst like stor som i vin, og smakshjulet for honning ble etablert ved University of California, Davis. Et panel av trente smakere analyserte mange ulike honningtyper og identifiserte aromaer og smaker. Disse ble deretter systematisert i elleve smaksgrupper som gir et felles språk for å beskrive honningens nyanser.
Helle har fått tillatelse til å oversette smakshjulet til norsk, og har tilpasset enkelte begreper til norske smaksreferanser. Vi opererte ikke med et smakshjul, men et smaksskjema som vi fikk utdelt.
Fra bier til smaksopplevelse
Før vi startet det sanselige var det selvsagt en innføring i blomster og bier, og deres bibrodukt honningen. Vi fikk en innføring om hvordan honning dannes, hva monoflor honning er, og hvordan ulike blomsterkilder gir honningen sine særpreg. Det ble også en innføring i prosessen med hvordan honningen prosesseres før den er klar til salg.
Det var interessant å oppleve hvordan smakene ble lettere å identifisere etter hvert som vi kom i gang. Mange smaker er vanskelige å sette ord på, men når noen først formulerer dem, blir de ofte gjenkjennelige for flere, selv om ikke alle nødvendigvis er enige i smaksassosiasjonene. De fleste av oss er ikke så vant til å beskrive rene smaker på denne måten. Smaksnotene kan være klare, men de kommer gjerne i en sekvens som utvikler seg over tid.
Etter en kveld med mange smaksnyanser ble det også tydelig hvordan rammen rundt opplevelsen påvirker sansene. Nakenheten skaper en uformell og avslappet atmosfære hvor oppmerksomheten flyttes fra det ytre til det sanselige. Da blir det også lettere å rette sansene mot aromaene, smakene og de små nyansene i honningen. Nakenheten gjør på sitt stille vis rommet litt mer åpent for nettopp slike sanselige opplevelser.
Honningene vi smakte
Noen av honningene hadde komplekse smaksnoter som fortsatte å utvikle seg i flere minutter etter at smaken først hadde bredt seg i munnen. De ti honningene vi smakte på hadde svært ulike uttrykk. Her er noen av smaksinntrykkene:
Gresk vaniljefuru – Ravfarget og flytende honning med aroma av kaffe, tørket fiken og tydelige gjærtoner, nesten som brøddeig.
Sveitsisk millefiori-honning – Lys blomsterhonning med duft av markjordbær og jasmin. Søt og lett fruktig, før den runder av i en mild, parfymert blomsteraroma.
Italiensk kastanje – Kastanjefarget – rødbrun honning med tydelig bitterhet og kraftig, nesten tanninaktig karakter.
Sidr fra India – En av verdens mest eksklusive honninger, som man vanligvis finner i Midtøsten. Gylden og intens, med krydret aroma, surdeigsnoter og smak av tørkede dadler og aprikos.
Honning fra London Honey Company i England – Urban honning fra bikuber plassert i Londons parker. Karamell, anis og kamfer i aromaen, med en overraskende pepperaktig avslutning.
Norsk løvetannhonning – En sjeldent tydelig monoflor honning som faktisk smaker av blomsten den kommer fra. Lys og intens vårfølelse, med et lite hint av pepper.
Honning fra Klio’s Honey Farm i Hellas – Ravfarget honning med toner av rosiner og en tørr, litt bitter avslutning med preg av tre og tanniner.
Tyrkisk furuhonning – Kraftig og uvanlig profil med lakris, svensk julmust og jordaktige sopptoner.
Spansk oreganohonning – Starter urteaktig som i en krydderhage før smaken utvikler seg i en uventet parfymert retning, før den runder av med toner som (ulogisk nok) minner om estragon.
Tysk lindehonning – Klassisk lind med frisk blomsteraroma og kjølige, lett mentolaktige toner.
