Forhistorien
Allerede i mellomkrigsårene fantes det organiserte naturister i Norge. De var medlemmer av en undergruppe av Nordisk Solsport, som hadde sin basis på øya Hyldeholm i Danmark. Det første forsøket på å danne en egen naturistorganisasjon i Norge ble gjort i 1956, da foreningen Norsk Solsport så dagens lys. Foreningen leide et område på Ingerholmen i Hvaler. Det ble også dannet en undergruppe i Bergen. Etter hvert fikk foreningen omkring 100 medlemmer. I 1960 ble foreningen opptatt som medlem i den internasjonale naturistføderasjonen INF. Dessverre fikk foreningen en kort levetid – den ble oppløst i 1961 på grunn av økonomiske vanskeligheter.
Begynnelsen på Norsk naturistforbund
Redaktøren av det danske naturistbladet Sol og Sundhed, Erik Holm, som da også var president i INF, syntes det var for galt at det ikke skulle være noen naturistorganisasjon i Norge, og oppfordret de ildsjelene han kjente til å satse på nytt. Rudolf Halvorsen tok ballen, samlet noen interesserte, og stiftet Norsk naturistforbund (NNF) 31. januar 1963. Forbundet ble tatt opp i INF samme år.
De som skrev vedtektene var ganske så fremsynte, i og med at de så for seg at forbundet skulle være en paraplyorganisasjon for mange foreninger, og at medlemmene i forbundet skulle være foreninger, ikke enkeltpersoner. I mange, mange år skulle imidlertid realitetene være at forbundet hadde bare en eneste medlemsforening, nemlig Østlandets naturistforening ( ØNF) stiftet 19. mars 1963 – nå Oslo Naturistforening. Riktignok ble Rogaland naturistforening (RNF) stiftet den 14. mai 1963 og opptatt som medlem i NNF, men foreningen fikk en meget kort levetid fordi initiativtakeren emigrerte fra landet. Årsmøtene i NNF og ØNF ble frem til 1974 arrangert under ett, og styret i NNF fungerte også som styre i ØNF (eller var det omvendt?)
Forbund og forening hadde en trang start. Det tok lang tid før medlemstallet oversteg hundre, det var vanskelig å finne egnede steder hvor man kunne ta av seg klærne, og få ville stå offentlig fram med navn og bilde for å forfekte naturismens ideer. I dag, da vi tross alt har en lang rekke naturiststrender, får leid svømmehaller og få reagerer på diskret nakenbading, er det vanskelig å sette seg inn i situasjonen som den fortonet seg på 60-tallet da naturismens ideer var svært kontroversielle og ofte ble misforstått. Å stå offentlig fram som naturist den gangen kunne få negative følger både for privatliv og yrkeskarriere.
Naturistområdene
En tid leide ØNF strandstriper ved Drammensfjorden og Tyrifjorden. Man så imidlertid klart behovet for en egen velegnet eiendom, og dannet i 1966 andelslaget Naturistbo for å ha pengene klar den dagen man fant et velegnet sted. Resultatet var kjøpet av Skovly i 1968.
ØNF konsentrerte nå sin virksomhet om Skovly. Det oppsto et virkelig naturistmiljø, og medlemstallet i ØNF steg sakte, men sikkert.
I 1975 vurderte ØNF det slik at Skovly nå kunne stå på egne ben, og at foreningen burde sette kreftene inn på andre ting, som for eksempel å skaffe medlemmene tilgang til svømmehaller i vinterhalvåret. Driften av Skovly ble overtatt av andelslaget, og dermed oppsto den særnorske ordningen med at ingen foreninger eier og driver egne eiendommer, men har – sammen med individuelle naturister – eierinteresser i eiendomsselskapene som eier og driver Skovly, Sjøhaug (etablert i 1979) og Isefjær (etablert i 1995).
Forbundet vokser
Etter hvert hadde interessen for naturisme vokst også i andre deler av landet, og i 1976 ble det dannet flere nye naturistforeninger som straks ble tatt opp som medlemmer i forbundet: Vestlandets naturistforening (VNF), Vestfold og Omegns Naturistforening (VONF) – senere omdøpt til Vestviken naturistforening (VVNF), Trøndelag naturistforening (TNF). Også Rogaland naturistforening (RNF) gjenoppsto fra asken.
Senere kom Mjøsområdets naturistforening (MNF) til i 1980, Nordvestlandets Naturistforening (NVNF) og Asker og Bærums Naturistforening (ABNF) i 1982, Sørlandets Naturistforening (SNF) i 1985, og Østfold Naturistforening (ØNF) i 1990. NVNF ble i 2000 innlemmet i VNF. I 2024 ble Troms naturistforening dannet, og tatt opp som medlem i NNF.
Svømmehaller
ØNF hadde i mange år søkt Oslo Kommune om å få leie en svømmehall, men den første innendørssvømming i Norge fant sted i Kjølneshallen i Porsgrunn i august 1976, etter at det hadde lykkes VONF å få i stand en avtale med Porsgrunn kommune. Om det var Porsgrunns gode eksempel eller det faktum at ØNFs første kvinnelige leder i egen person stilte opp hos beslutningstakerne i Oslo kommune som førte til at ØNF i 1977 omsider fikk en leieavtale på Linderud bad, skal være usagt. Dermed var imidlertid barrieren brutt, og etter hvert lykkes det for de fleste foreningene å skaffe et vintertilbud til medlemmene.
Naturiststrender
Friluftstilbudet var det verre med. I Oslo, der presset utvilsomt var størst, sto politivedtektene som eksplisitt forlangte badetøy ved bading på offentlig sted, effektivt i veien. I Bergen ble naturistene møtt med høygafler da de med hjemmel i allemannsretten ville samles ved et vann. Med koordinert innsats ble det imidlertid etablert uoffisielle naturiststrender flere steder i landet. Det skulle gå helt fram til 1981 før de første offisielle naturiststrendene ble opprettet.
I mellomtiden hadde NNF sendt forespørsel til alle kommuner i Norge om hvordan de stilte seg til nakenbading, og mange av svarene var slett ikke bare avvisende: “Her i kommunen har vi så god plass at folk gjør som de vil” og “Vi praktiserer ikke strengere regler for bruk av badedrakt enn hva som anses å være innenfor de etiske normer som er godtatt og ønsket av en vesentlig del av vårt publikum”. Senere har det hendt at initiativet til å opprette naturiststrender er kommet fra kommunepolitikere, ikke fra naturistbevegelsen. Det har imidlertid vist seg at et aktivt naturistmiljø er nødvendig for å opprettholde en naturiststrand, slik at noen strender har gått tapt.
Blader og bøker
Fram til 2025 utga NNF medlemsbladet Naturistnytt fire ganger i året. Første nummer kom ut i november 1971. Bladet ble tidvis redigert av forbundsstyret, tidvis av en egen redaksjon.
Ved 30-års-jubileet i 1993 utga forbundet boken Naken i solen, naken i vannet som gir et mer detaljert innblikk i norsk naturisthistorie. Den ble fulgt opp av Naken – naturligvis, som ble utgitt til femtiårsjubileet i 2013.
Internett
NNF var tidlig ute med å ta i bruk Internett for å formidle fakta om naturismen og den norske naturistorganisasjonen. NNFs første nettsted ble gjort tilgjengelig for surfere verden rundt den 1. august 1995, og var faktisk verdens første nettsted om naturisme utenfor USA. Nettstedet ble raskt populært, og var en tid etter oppstarten på 7.-plass på listen over de mest besøkte nettsteder i Norge. Det har siden blitt fornyet flere ganger, sist ved inngangen til 2025.
