Tekst&bilder: Helle Linné Eriksen (ONF)
Sagene har, ikke overraskende, navnet sitt fra sagbruk langs Akerselva, helt tilbake til 1500-tallet. Papirmøller kom til på 1600-tallet, og her kom noen av landets første tekstilfabrikker i 1840-åra. Med industrien kom industriarbeiderne. Det var små trehus her, fra før Sagene ble innlemmet i Kristiania og omfattet av byens murtvang, og etter hvert trange bygårder etter hvert som industrien og urbaniseringa langs elva økte. De hadde det til felles at det ikke var innlagt vann eller egne baderom. For å bøte på den dårlige hygienen og bedre folkehelsen åpnet Sagene Folkebad dørene i mai 1900. Det var det tredje offentlige badet i byen. Sagene Folkebad var et moderne anlegg for sin tid, med separate avdelinger for kvinner og menn, dusjer, badekar og vaskerom. Svømmebassenget kom i 1926, for å bidra til svømmeopplæring for elevene ved den nybygde Sagene skole vegg i vegg.
Med høyrere levestandard på Sagene, Torshov og Grünerløkka (og ikke minst byfornyelsen på 70-80-tallet) ble behovet for et folkebad mindre, og det ble etter hvert stengt og stående tomt. Det har blitt brukt av diverse private aktører de siste tjue åra, og nå har Oslo badstuforening åpnet for badstu og badeliv. Det er svært gledelig at de har lært av oppslutningen om nakenbadstu på Sukkerbiten, og har gjort det valgfritt med badetøy på tirsdager og fredager. Dette måtte selvfølgelig ONF teste ut!
Badet er fredet, og man kjenner på historiens sus når man går opp trappa mellom søylene. Rehabiliteringen har klart å ivareta tradisjonelle farger og utsmykning fra en tid da offentlige bygg skulle være flotte å se på. Inne er det kjønnsblandete garderober med noen små dører, og dusjer med noen litt teoretiske forheng. Det slår oss at vi må være veldig mye mer komfortable enn tekstilistene, vant som vi er med å vandre nakne på kryss og tvers av garderober, dusjer og badstuer! På den fredagskvelden vi avla stedet et besøk var det overveldende flertallet da også nakne, og ikke bare i vår tidsblokk, men også den før.
Badstuene er flotte, og dusjene har kombinert de gamle vaskekummene med moderne kaldtvannskar for å kjøle seg ned. Bassenget er ikke så stort, og det selges mange billetter til hver tidsblokk, men generelt føles ikke stedet fullt. Med to badstuer, basseng, dusjer og garderober blir det plass nok. Vi savner likevel et sted å stoppe opp litt, sette oss ned, slå av en prat, og sittegruppene utafor garderobene føles litt utilgjengelige kun iført et håndkle.
Vi hadde invitert litt ONF’ere til å komme samtidig for å gjøre det enklere å være naken, men dette viste seg altså å være helt overflødig. Det var både kjente og ukjente naturister og nakenbadere der. Flere av de aktive medlemmene i badstuforeninga oppfordret oss til å komme igjen, så vi får etablert at det er et marked for valgfri nakenhet i hovedstaden. Og det er noe litt ekstra fint med å være naken når det ikke er i regi av naturistbevegelsen og i vår egen lille boble, men ganske enkelt fordi nakenhet er helt naturlig i badstu, dusj og bad. Vi heier på dette initiativet, og håper Oslo badstuforening fortsetter med valgfri nakenhet – kanskje andre tør komme etter?
Det er selvfølgelig ikke lov å ta bilder, men vi var helt alene i den ene badstua og dusjen på slutten, og sneik oss til noen få illustrasjoner. Bassengbildet er lånt av Oslo badstuforening.
