I naturistmiljøer spesifiseres det av og til at naturisme handler om ikke-seksuell nakenhet. Hvorfor føler vi ikke behov for å presisere at påkledde sammenkomster også er er «ikke-seksuelle»?
Av: Bjarne Roe (ONF)
Se for deg at noen sier: «Vi skal bare ha en ikke-seksuell kveld sammen.» Hva ville du tenkte om samværet ellers? Ville du kanskje tenkt at den omtalte kvelden skilte seg fra samværet ellers? Det er sjeldent vi hører om sammenkomster eller fester når det er klær involvert, som eksplisitt omtales som ikke-seksuelle. Enten er en sammenkomst seksuell, eller så er det ganske enkelt en sammenkomst. Når nakenhet derimot er involvert, blir den ofte antatt å være seksuell inntil det motsatte er spesifisert – som om nakenheten i seg selv er «skyldig inntil det motsatte er bevist.»
Begrepet «ikke-seksuell nakenhet» har sannsynligvis som formål å forklare naturisme på en enkel måte og samtidig motvirke en utbredt misforståelse om at nakenhet i seg selv er seksuell. Likevel har begrepet to store ulemper:
- Det forsterker – eller til og med skaper – en oppfatning om at nakenhet i utgangspunktet er seksuell. Når vi må presisere at en form for nakenhet er ikke-seksuell, antyder vi samtidig at nakenhet er iboende seksuell. Dette kan tolkes som en indirekte bekreftelse på den misforståelsen som forsøkes å avkrefte.
- Det kan skape unødig forvirring hos dem som ønsker å utforske naturisme. Hva hvis de opplever seksuelle tanker underveis? Betyr det at de ikke er «ekte» naturister? Slik usikkerhet kan føre til en unødvendig følelse av skam eller tvil.
Når følte du sist behov for å presisere at du tok en useksuell dusj, eller hadde en useksuell gynekologisk undersøkelse for å unngå misforståelse? Antagelig ikke så mange som ville gjort det, til tross for at det involverer nakenhet. Hygiene- og helserelatert nakenhet er ofte ikke et valg, men en nødvendighet. Men dette betyr ikke at hovedandelen av selvvalgt nakenhet er seksuell. For noen kan det virke som en selvfølge at nakenhet som ikke handler om kroppsvask eller legebesøk, automatisk må være seksuell.
De fleste opplever faktisk langt oftere useksuell nakenhet enn seksuell nakenhet, men man tenker ofte ikke like mye over hverdagsnakenheten som den mye sjeldnere seksuelle nakenheten. Alle har vært naken når de har vasket seg eller dusjet, de fleste har i varierende grad vært avkledd hos legen, og noen har til og med pusset tennene naken. Om du ikke allerede selv har forsøkt, velg å vente litt lengre før du kler på deg – gjør resten av morgenrutinen din før du kler på deg eller prøv å sove naken. Kjenn etter: Gjør dette morgenrutinen din seksuell, eller føles det rett og slett bare friere?
Den friheten som det gir å være litt lengre avkledd, er hverdagsnakenhet for meg. Min hverdagsnakenhet involverer å være naken når jeg kan, ikke bare når jeg sover eller om morgenen. Det betyr ikke at nakenheten i seg selv er det viktigste i min naturisme. For meg handler det først og fremst om fysisk og psykisk frihet fra samfunnets sosiale koder og krav om å skjule hvem man er. Men en forutsetning for denne friheten er at hverdagsnakenheten fritas fra skam og mistenkeliggjøring.
