Tekst og bilder: Helle Linné Eriksen (ONF)
Nordmenn elsker Storbritannia. Vi reiser på helgeturer til London, fotballturer til Manchester og Liverpool, idylliske kanalferier, og oppsøker mer eksotiske deler av de britiske og irske øyene, som Orknøyene og Cornwall. Rester av norrønt i stedsnavn viser at disse lett forblåste øyene har vært et yndet reisemål siden vikingtida. Men kan man reise til Storbritannia for å være naken? Er ikke briter svært påkledde? Drev de ikke og dekket til selv stolbeina en gang i tiden, og påtvang alle nakne mennesker de snublet over i imperiet varme ulluniformer og stiv snipp?
Naturismen i Storbritannia har faktisk røtter tilbake til slutten av 1800-tallet, men den utvikla seg saktere her enn i land som Tyskland og Frankrike. På 1890-tallet ble de første naturistforeningene etablert, ofte under dekke av å være «sunbathing societies». Tidlig britisk naturisme hadde en tydelig ideologisk side og var inspirert av strømninger som Arts and Crafts-bevegelsen og tidens ideal om å vende tilbake til en enklere, sunnere livsstil i harmoni med kroppen og naturen. Den første naturistklubben, The English Gymnosophical Society, ble grunnlagt i 1920-åra.
I mellomkrigstida og særlig etter andre verdenskrig vokste antallet private naturistklubber raskt. Mange av dem ble kalt «sun clubs», et navn som viser at fokuset var på sol, frisk luft og helse. Flere av dagens medlemsstyrte klubber ble grunnlagt på 1940- og 1950-tallet og har beholdt denne tradisjonen, med store grøntområder gjemt bak hekker på den engelske landsbygda.
Storbritannia har over femti klubber med overnattingsmuligheter, de fleste av dem i England (du finner oversikt her), og i påsken 2025 hadde jeg gleden av å besøke fire av dem. Selv om det tidvis er mindre plass til gjester enn vi er vant med fra de norske naturiststedene, så er det vanligvis plass til noen campervans og bobiler, og mange klubber har også hytter eller vogner til utleie. Vær obs på at det kan være litt dårlig skiltet, med anonyme navn på låste porter og kodelåser og vakttelefon osv. En annen forskjell fra de norske stedene er at de ofte ikke ligger ved kysten, men altså litt bortgjemt på landsbygda. Til gjengjeld har de oppvarmede svømmebasseng (flere av dem vedfyrt!), boblebad, badstu osv. De hadde også hyggelige stuer og fellesrom, gjerne med pub, hvor folk samlet seg på kveldene.
Det må sies at april muligens ikke er det optimale tidspunktet å teste engelsk naturisme, siden det var sesongstart, ganske kaldt, og ikke så mange andre gjester. De fire klubbene jeg besøkte lå i midt- og nord-England, og de var heller ikke blant de største. Men, det ga et godt inntrykk av britisk naturisme og ikke minst de britiske naturistene, og jeg gleder meg til å vende tilbake og utforske flere!
Telford Naturist Club, Shropshire
Shropshire er et idyllisk område med grønne åser, samtidig som det er et av arnestedene til den industrielle revolusjonen. Jeg var egentlig på industrihistorietur, og da var det jo perfekt at den første naturistklubben jeg bodde på er en gammel gruve! Sjaktstativet står der som kulturminne, og dusjer, hovedbygget osv er i gamle teglsteinshus som tidligere rommet administrasjon og lager. Mer moderne er svømmebassenget og boblebadet. De har en liten skog på drøyt 90 mål, hvor man kan vandre naken rundt. Og, siden vi befinner oss i England, har de så klart en pub… Veldig hyggelig klubbhus, og fine folk å bli kjent med. Det de ikke har, er vogner eller hytter til utleie, så her må du ha med deg det du skal sove i. Det er heller ikke gjestekjøkken, men det er oppvaskfasiliteter og vaskemaskin, og på sommeren er det middag å få kjøpt en del dager.
East Midlands Sunfolk, Lincolnshire
Jeg er svak for britiske stasjonære campingvogner, både fasong og farge! På landsbygda mellom Sheffield og østkysten finner du denne naturistklubben. Litt for flatt og velstriglet til å være varmt og koselig, men med gode sommerfasiliteter, og stort felleskjøkken. Og ville kaniner! God plass til campingvogner på besøk, og de har også vogn til utleie. De ønsker helst besøk av par og familier, men det er mulig å smile pent i en e-post. Klubben ligger nær Lincoln med sin vakre katedral, og ellers er området kjent for flyhistorie og god mat.
White Rose Club, Yorkshire
Det gir seg selv at naturistklubben litt utafor York er oppkalt etter Yorkslektas hvite rose fra middelalderens rosekriger! Koselig klubb fra 1940-tallet, med basseng, fellesrom med pub, og badstu og basseng. Ikke felleskjøkken, men oppvaskrom, og selvfølgelig kan du lage deg te… De to faste vognene du kan leie har fullt utstyrt kjøkken. Stor og hyggelig tomt, med mye trær og busker, og et lite skogholt å rusle i. Virkelig et sted å senke skuldrene mellom utflukter til historiske York, og alle de små landsbyene i regionen.
Lancashire Sun Club, Lancashire
Dette var nok den hyggeligste klubben jeg besøkte, med fellesgrilling, quiz og sosialt på kvelden. Man må være litt synsk for å finne fram, siden skiltet på porten ikke sier noe som helst om at du kan risikere å finne naturister bak den tette hekken. Her er det ikke faste campingvogner, men små hytter som folk har bygget etter hvert – klubben har eksistert siden 1940-tallet. Det er ei hytte til utleie, og plass til besøkende bobiler o.l. Det er et solcelleoppvarmet basseng, og både badstu og boblebad. Her var felleskjøkkenet stort og velutstyrt – og er det noe mer nord-engelsk enn TO frityrgryter? Det er kort vei til både Manchester og Liverpool, og ellers er det mange hyggelige småbyer, kanaler, spennende historie, og steder å både gå og sykle.
