Isefjærleiren eies av norske naturister og naturistforeninger. Leiren driftes og vedlikeholdes av frivillige ildsjeler uten kompensasjon. Styret og faste leietakere har imidlertid et ekstra ansvar.

Entusiastiske naturister kjøpte Isefjærleiren i 1996 for å bruke den som feriested for norske og utenlandske naturister. Siden den gang har leiren utviklet seg til en naturskjønn og tiltalende sørlandsidyll. Hvert eneste år legges det ned hundrevis av dugnadstimer i leiren! Uten denne enorme innsatsen ville det ikke vært mulig å ha dette unike naturisttilbudet.

De senere årene har andelen utenlandske gjester økt merkbart. En viktig grunn er kort vei til fergeterminalen i Kristiansand, som gjør at mange utenlandske naturister begynner eller avslutter Norgesferien på Isefjær.

Fra militærleir til naturistsenter

Isefjærleiren ble opprinnelig bygget av The British Royal Army like etter 2. verdenskrig. Formålet var rekreasjon og trening i nordiske disipliner som for eksempel ski, fjellklatring og padling. for engelske soldater. Isefjær ble valgt fordi dette stedet hadde alle de geografiske karakteristika en ønsket for å kunne tilby realistisk trening. Britene avviklet leiren i 1992 som følge av Berlinmurens fall, oppløsningen av Warsawapakten og redusert forsvarsbudsjett i Storbritannia.

Isefjær kapell ble bygget i løpet av 38 dager i 1963 av britiske soldater. Kjært barn har mange navn, og det engelske navnet var St. Davids Chapel og British Outbound Center, Isefjaer Chapel. Kapellet ble innviet 30. oktober samme år, av den engelske Biskopen av Fulham. Da engelskmennene forlot Isefjær, beholdt kapellet sin status som kirkebygg.

Etter at engelskmennene reise, ble Isefjær i en periode sporadisk brukt som asylmottak. I 1995 ble leiren lagt ut for salg og entusiastiske naturister øynet muligheten for å kjøpe leiren. Av praktiske årsaker ble kjøpet organisert gjennom et eget aksjeselskap, Isefjærleiren AS.

De første årene ble det lagt ned en enorm dugnadsinnsats for å få området og bygninger i god nok stand for å kunne ta imot gjester. Blant annet måtte store deler av bygningsmassen renoveres og brannsikres, og veien mellom hovedbygget og stranda ble lagt om. Det ble også etablert skjerming mot naboeiendom og veien, som er offentlig.