Leserbrev: Naturlig nakenhet – nudisme og naturisme

Av: Elaf (ONF).
Fra Naturistnytt nr 2 2021 som kom på trykk 15. juni 2021

Mens «nudist» og «naturist» er ganske ensbetydende i USA, fikk ordet «nudist» på 1920-tallet en negativ valør i Europa, kanskje spesielt i Norden. Avstanden til nudismen ble derfor markert med begrepet naturisme. Disse begrepene kunne defineres forskjellig. Nudisme-begrepet betegnet for naturister nakenhet i andre situasjoner enn situasjoner naturister fant naturlig. Men i praksis er det i vår tid ikke store forskjellen.

Naturisme-idealene fra 20-tallet handlet om helse og velvære. Tanken om at nakne, veltrente kropper også var veien til god helse er forsvunnet. Sol på kroppen og frisk luft hadde sin rasjonelle smittevernsfunksjon. Dette var kort tid etter «Spanskesyken», og tuberkulosen var en stadig trussel. Naturismen er nå mer ensbetydende med ikke-seksuell nakenhet, og ofte relatert til bading og soling på avgrensede områder. Sosial status, kroppsfasong, kjønn eller alder mv er helt uvesentlig. Naturismen fungerer klart som en motpol til den sterke kroppsfikseringen som er overalt, og som presenterer et kroppsbilde som de færreste kan kjenne seg igjen i. Vitenskapelige undersøkelser viser at mennesker med lavt selvbilde overfor egen kropp får kraftig økt selvtillit av naturist-relatert samvær med andre. Naturisme er rett og slett et enkelt og lett tilgjengelig helsetiltak.

Nakenbad er for svært mange en helt naturlig naturist-aktivitet og gir en følelse av frihet, velvære og lykke. I situasjoner der det er mulig foretrekkes ofte nakenbad, selv om man ikke personlig definerer seg som naturist. Svært mange praktiserer nakenbading alene eller sammen med familie eller venner, på hytta, på tur eller på andre passende steder, hvor trygghet, samvær og fellesskapsfølelse er et fremtredende motiv. I hagen og i hjemmet er det også allment akseptert at man kan kaste klærne, dersom situasjonen ligger til rette for det.

Konkrete grenser hvor nakenhet i det offentlige rom er forbudt eller tillatt på generelt grunnlag i Norge, finnes egentlig ikke. Naturistforbundet har kontaktet myndighetene for å få klare føringer, men blir henvist til lokale reguleringer og gjeldende praksis. Det er faktisk så enkelt at man ikke unødig skal krenke seg innpå og/eller sjenere andre. Uskrevne sosiale regler, konsekvenser og sedvane, men også egen oppfatning av kropp kan dog virke begrensende. Noen lar seg krenke i alle mulige situasjoner uansett, og gir høylytt uttrykk for det.

Naturisme henger for mange også nøye sammen med miljøvern, og den generelle og udiskutable verdien av å ta vare på vårt ytre miljø. Miljøvern som en del av en helhetlig livsanskuelse hvor også kosthold, indre ro, hvor for eksempel yoga spiller en stor rolle, er for noen nært knyttet til naturisme, selv om dette ikke er allment gjeldende i den organiserte naturismen i Norden.

Kulturelt er tildekking i forbindelse med bading en nyere «oppfinnelse», som det er vanskelig å finne en rasjonell begrunnelse for. Badetøy så man først på 1860-tallet og det hadde som formål å bevare ærbarhet, samt undertrykke seksuelle tanker om man skulle oppleve det å se det «motsatte kjønn» utildekket. Det motsatte ble vel egentlig resultatet, det man har oppnådd er en «bademote» som i høy grad spiller på seksualitet.

I oldtiden hadde grekerne sin nakenkultur med egne kroppsidealer, i romernes nesten maniske badekultur var nakenhet det normale. Kunsten har i årtusener sublimt skildret menneskelig nakenhet som noe høyverdig estetisk. I vårt eget bondesamfunn var felles nakenbading etter tyngre arbeidsøkter en praktisk ordning som var vanlig helt opp til nyere tid, om enn i noen tilfeller med adskilte kjønn. Det finnes «siviliserte» reiseberetninger opp gjennom århundrene som beskriver det som ble oppfattet som usømmelige, felles nakenbaderutiner som primitive mennesker langt der nord praktiserte. Badstuene fantes dog overalt, og ble brukt året rundt, ved fødsel og død og for velvære og varme. Kombinert med iskalde bad og/eller basing i snøen, ble hygienen til en viss grad ivaretatt.

I naturistmiljøene vektlegger man sterkt hygiene. Er man naken, så har man med seg et håndkle som man enten sitter eller ligger på. Nakenhet i naturistsammenheng er i utgangspunktet ikke et seksuelt signal. Naturister akkurat som alle andre, bortsett fra at man velger å være naken når situasjonen tillater det.

Naturistmiljøer legger også stor vekt på barne- og familievennlighet. Aktivitet som ikke kan forenes med dette aksepteres ikke. Naturismen er ikke på noen måte puritansk i seg selv, men skal gi glede og være enkel, trygg og tilgjengelig for alle. Man utviser stor toleranse for de nye, de sjenerte og usikre, disse skal alltid føle seg velkomne. Derfor forteller man heller ikke til andre hvem man eventuelt har møtt. Naturistmiljøet er ikke mer av en sjekkearena enn samfunnet ellers. Finner noen hverandre må dette «tas ut» et annet sted. Seksuell eksponering eller aktivitet i naturistsammenheng er heller ikke innenfor aksepterte rammer.Bruk av mobiltelefoner i naturistsammenheng er ikke ønskelig, og skaper fort dårlig stemning og usikkerhet. Skal det tas bilder, skal de det tas bilder med samtykke. Bilder generelt bør være selfies, av samtykkende voksne eller kun med egne barn. Naturister flest ønsker bare å ha gode opplevelser og glede ved å være naturlig nakne, å kunne sole seg og bade, uten å tenke på om noen legger ut bilder på nettet.

Et ukomplisert forhold til felles nakenhet har lange og dype tradisjoner i vår kultur. I Norge er det likevel bare et mindretall av de som kan definere seg som naturister som er organisert i Norsk Naturistforbund. Men det hindrer ikke at man kan ha den samme gleden og opplevelsen av meningsfylt klesfritt samvær, enten man er nudist, naturist eller bare «privatpraktiserende» naturist. Nå er det bare å se fram til en ny sommer, med sol, herlige bad og en hyggelig tid med de man ønsker å være sammen med, enten man «er» det ene eller det andre.